And nothing seems to happen

Vel, da sitter jeg her igjen, og prver finne noe skrive om. Etter jeg kom hjem fra sykehuset har dagene vrt ganske begivenhetslse, siden jeg er rimelig hjelpels og ikke klarer gjre srlig mye. Dagene gr for det meste med til sitte i godstolen i stua med foten p en fotskammel og se p tv. Skulle nske favorittseriene mine hadde maraton...vanskelig finne noe bra se p tv hele dagen gjennom.

Det begynner bli litt lettere bevege seg rundt i huset, selv om det fortsatt er utrolig slitsomt og til tider ganske utfordrende. Det er tungt g p krykker, og vanskelig venne seg til at jeg ikke kan belaste det ene benet i det heletatt, og det er ogs vanskelig venne seg til den ekstra vekten gipsen gir det skadde benet. Men jeg ser lyst p det, hver dag greier jeg nye ting, og jeg kan faktisk kjenne at musklene mine blir sterkere for hver dag som gr, slik at jeg ikke blir like sliten som fr av gjre forskjellige ting. I gr klarte jeg g ned til farmor, som bor i en leilighet i underetasjen av huset, og spiste middag der. Det var virkelig slitsomt, og skummelt ogs, bevege seg ute med krykkene. Ikke nok med at det var sn og litt smsleipt, men det er ogs bakke ned til farmor, slik at jeg ikke kan svinge meg slik jeg gjr inne, s derfor var det ogs mye tyngre g nedoverbakke. Det var derimot enda tyngre g opp bakken da jeg skulle hjem igjen, og jeg var s sliten at jeg ikke var sikker p om jeg kom til klare hoppe opp trappa til inngangsdra vr. Men jeg klarte mobilisere styrke til komme meg inn, og det var utrolig deilig dumpe ned i stolen og hvile litt etterp! Dette var en liten ting, men en stor seier klare gjre det. Idag klarte jeg lage min egen kaffe latte p kjkkenet, og trengte bare hjelp til bre den med meg inn til stua.

Dette er smting jeg tidligere har tatt for gitt at jeg klarte gjre, men etter jeg brakk benet s skjnner jeg at jeg faktisk har vrt heldig som har klart gjre alt selv tidligere, og at jeg er heldig som kommer til klare gjre det i fremtiden ogs - fordi jeg er s heldig at alle skruene i benet kommer til gjre meg nesten like god som ny igjen. For hver ting jeg klarer gjre selv, kjenner jeg en flelse av seier. Jeg kommer nok ikke til ta ting for gitt s lett med det frste, jeg kommer til vre takknemlig for det jeg klarer selv, og takknemlig for at jeg har en s utrolig fantastisk familie som hjelper meg med det jeg ikke klarer.

I kveld kommer kusina mi, Marthe, p besk for se film og vre sammen med meg noen timer, siden mamma og pappa skal hjelpe til p et arrangement i samfunnshuset her p Namdalseid. Gleder meg til hun kommer, det er alltid s koselig vre sammen med henne:)


Marthe og meg <3

Ha en fin lrdagskveld folkens, s blogges vi senere! :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits